En dag i barnehagen fra øynene til et småbarn (del 1)
Jeg er
sulten og vil spise frokost. Ikke så lenge etter jeg har kommet i
barnehagen får jeg beskjed om å vaske fingrene før jeg kan spise
frokost. Jeg går på badet, jeg rekker ikke kranen, derfor henter jeg en
trapp. Så nå går det bedre. Jeg skrur på vannet, hurra det er morsomt
:-) Vannet spruter overallt, det er gøy! Oi, nå er jeg bløt. Det går bra
for meg, men den voksne synes ikke det. Jeg sjønner ikke helt hvorfor -
vann er jo ikke farlig!? Hm, en av de mange ting voksne ikke skjønner
tror jeg. Den voksne går med meg i gangen. Jeg må kle av meg tøffler og
strømpebuksa. Med genseren hjelper voksnen. Jeg må kle på meg den nye
strømpebuksa. Jeg sitter på gulvet og sorterer beinene og føttene i
riktige rettning - ikke så lett det - spesielt når man er sulten og klar
for frokost. Også ganske tungt å trekke opp buksa. Ahja jeg må stå opp.
Bare den store bleien er i veien, men jeg er kjempe sterk og klarer det
- Hurra, jeg er stolt av meg selv, nå må jeg bare ha tøffler på meg og
da kan jeg gå og sette meg på frokostbordet. Jeg må vente på tur, jeg
prøver å si det til de voksne - men de sier bare "Du må vente på tur"
Endelig er det min tur, nå klarte jeg å vente til to barn hentet
brødskiven sin før meg. Jeg tar et fat og en brødskive. Med litt hjelp
får jeg selv til å smøre leverposteien på brødskiven. Jeg er stolt å
smøre selv, men litt praktisk at jeg har en voksen som minner meg på
hvordan jeg må holde kniven. Nå bærer jeg tallerken med brødskiven på
til bordet. Den voksen sjønner at jeg klarer det. Ikke så lett å finne
riktige balansen, sånn at brødskiven ikke hopper på gulvet. Men jeg er
filnk, da er det jo ingen problem. Nå er det koselig å sitte sammen med
de andre barn og spise frokost.
Etter jeg ryddet tallerken og koppen på kjøkken leker jeg på
Lillehuset. Så mange ting å velge. Siden jeg er så flink å klatre,
klatrer jeg på en stol og da på bordet. Jeg klarte det! Men da kom en
voksen og sier at jeg ikke får lov å klatre på bordet. Så den ikke hvor
flink jeg var å klatre?? Noen gang er de voksne ganske kjedelig - jeg
tror de vet ikke hvor morsomt det er å stå på bordet og har en fin
utsikt over hele rommet. Oi, nå skal vi synge sier den voksne - en
dansesang! Det liker jeg! :-) (Faktisk er den voksne ikke så kjedelig
likevel) Vi synger og danser, og etterpå setter vi oss og teller
fingrene våre. Jeg er veldig konsentrert og viser fingrene mine. Nå får
jeg og de andre beskjed til å gå i gangen og kler på oss. Vi skal gå ut!
Hurra! Jeg springer så fort jeg kan!
I gangen får jeg klærne mine. Uff, så mye, fordi det så kaldt ute.
Jeg vil få hjelp fra en voksen, men de er opptatt med de andre barna -
jeg må vente på tur. Mens jeg venter ser jeg litt på skoene til de andre
barna, som henger i garderoben. Jeg tar dem i hånda, fordi jeg vil jo
vite hvordan dem ser ut på andre siden. Det er litt vanskelig å sette
dem på riktig plass igjen, så legger jeg skoen på gulvet og tar den
neste i hånda. Da kommer den voksne og sier "Nei nei, ikke lag kaos nå,
vi skal gå ut nå" Jeg ville jo ikke lage kaos, jeg var jo bare
nysgjerrig, men det ser ikke den voksne. Nå må jeg kler på meg en
ullbukse, en ullgenser, en bøff, en lue, ullsokker, en lue, en utedress,
sko og votter. Jeg klarer mye selv, jeg blir flinkere og flinkere hver
dag! De voksne gir meg den tiden jeg trenger. Nå er jeg endelig ferdig,
nesten litt vanskelig å gå med så masse klær på. Når alle er påkledd kan
vi gå ut. Jeg springer fort, så fort jeg kan. Ops, nå ramlet jeg ned.
Det er vanskelig å reise meg opp. Jeg roper litt, sånn at en voksen skal
hjelpe meg. Men den vil ikke og sier i stede, at jeg klarer det. Ser
den ikke hvor vanskelig det er for meg? Da skriker jeg litt, men den
voksne står foran meg og sier at jeg er flink og at jeg klarer det slev.
Siden jeg ikke får hjelp prøver jeg å reise meg opp. Ved andre forsøke
klarer jeg det - jeg er på føttene igjen!! Så fint at den voksen ha
tiltro i meg! Jeg er stolt! Etter en liten stund i hagen må vi desverre
gå inn igjen.
(Clara Franke)
Fortsettelse følger neste uke :-)
Var utolig artig å lese. Venter på fortsettelsen....
SvarSlett