mandag 23. mai 2011

Flaskepost uke 20

STORFISKAN





Igleif er vår gode venn ved Prix. Han liker metall og glass. Både med og uten farger på.
Han er ikke så kresen, bare vi ikke serverer papp, plast eller matavfall, er Igleif fornøyd.
I det siste har Storfiskan og de voksne hørt masse bulder og brak hver gang de har kjørt forbi «huset» hans.


Igleif er sulten. Magen hans rumler. Han ser lengselsfullt på oss de gangene vi passerer uten å komme innom med en matbit.

Det må vi gjøre noe med!
Storfiskan samler med seg glass og metall, mat til Igleif. Og tursekkene, med mat til barna.


For en herlig dag å gå på tur på! Glade barn forteller ivrig Lars om den dagen vi plukket søppel med hansker og plastposer. Om alt det rare folk kaster i naturen vår – og om at dette ikke er bra for jorda vår. Lars lytter ivrig.
Vi hører godt at vi nærmer oss Prix, bakken rister og det buldrer som torden, det er så vidt vi klarer å komme oss fremover. Det er magen til Igleif.
(Nja, riktig så ille er det vel strengt tatt ikke, men nesten altså!)


Igleif lyser opp når han ser oss! Nå blir det mat å få!!
Han kjenner oss godt fra før, vi har vært her en del ganger tidligere og. Han hilser muntert på alle barna, en etter en, jammen husker han ikke navnene våre!


Vi har med mange godbiter til vår kjære venn; leverposteibokser, kaviartuber, skinkeost-tuber, sylteagurkglass – og det beste Igleif vet: SYLTETØYGLASS!
Han smatter fornøyd mens Lars hjelper barna i å nå opp til den store munnen hans. Han gaper velvillig opp mens vi serverer de deiligste retter. Livet er herlig!

Knisende barn ler av den rare maten Igleif spiser, enn at det går an å like glass og metall da!! Nå må da Igleif være god og mett en liten stund framover?
Men... Hva var det? Det rumler og braker... Akkurat som en sulten mage.
Hadde vi ikke med nok mat til Igleif?

Det er ikke magen til Igleif som er sulten lenger, 13 små, sultne mager kan også rumle høyt! Og alle som har vært på tur, kort eller lang, vet at man blir ekstra sulten når man er på tur!


Storfiskan setter seg fornøyde ned med hver sin sekk. Og i deres matpakke er det brødskiver eller knekkebrød, ikke glass og metall. Heldigvis!

Takk for en underholdende, artig tur Storfisker!

Lars og Lena





SMÅFISKAN:




Onsdag 18. mai:

Gjett om Småfiskan hadde mye å fortelle i dag, 17 mai hadde tydeligvis satt spor. Her var det snakk om russetog, hipp, hipp, hurra, traktorballonger, pølser, is, trompeter og sist, men ikke minst toget.

Emilie, Maia og Marie var ivrige på å fortelle om gårdagen da de satt i vogna på tur ned til Igleif. Arianna og Petter fortalte Heidi alt de hadde opplevd, og Sondre og Olivia fortalte til Randi.

På turen ned måtte vi stoppe opp en del ganger. Første stopp var huset til Petter. Petter fortalte stolt at her bodde han sammen med mamma, pappa og storesøster Ida. Vi vinket hadet til huset til Petter, og ruslet et lite stykke til. Rett rundt svingen fant vi en ordentlig GRAVEMASKIN, den måtte beundres lenge og vel. Petter fortalte at det var nok mannen som eide gravemaskina ja.

Vi ruslet litt til, før Olivia fant fine gule løvetann som hun og Arianna gjerne ville plukke med seg, mens jentene plukket blomster, studerte Petter og Sondre en motorsykkel. De tre minste i vogna diskuterte hvem som skulle ha føttene sine hvor :)

Vel fremme ved Igleif, satte vi oss på rad og rekke. Maia fikk hente seg et syltetøyglass som hun bar så forsiktig som bare det, før hun slapp det ned i magen til Igleif. «Sånn» sa hun fornøyd før hun satte seg ned igjen. Marie fikk to kaviartuber. «Men æ like jo kraviar æ» sa hun da Randi sa at hun kunne få kaste det ned i Igleifs mage. Vi ble enige om at både Marie og Igleif likte kaviar, og vi hadde mer kaviar i barnehagen som Marie kunne få. Sondre ville gjerne at vi skulle gå under tunnelen, og ta bussen til byen, men da en stor coop-lastebil parkerte foran oss, skiftet han fort mening. Det er jammen meg mye man opplever på tur.

Emilie var så heldig å få møte bestefaren sin på tur også, han hadde med seg hunden Argus, som hilste oss med et høyt bjeff, så både store og små skvatt litt. Arianna kunne fortelle at det var en tullehund, og at den bare tullet når den bjeffet høyt :)

Etter å ha studert motorsykkel, gravemaskin og huset til Petter igjen, var det fint å komme i tilbake til barnehagen og varm mat.


Heidi og Randi

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...