SMÅFISKAN :
8. Desember:
I dag hadde Småfiskan bakedag, snakk om lykke :)
Maia syntes det var stor stas å bake lussekatter :)
Her er en av Småfiskan sine lussekatter klar til steking
Oliver fikk være med å pensle lussekattene med egg og pynte med rosiner.
Emilie gledet seg veldig til å få bake :)
Ciljan sjekkt om deigen var god, og DET var den :)
Småfiskan bakte mange gode lussekatter.
Det er koselig å bake sammen med de små i barnehagen. For at alle skulle få hjelp, fikk 2 og 2 komme å bake sammen med Randi. Med julemusikk i bakgrunnen, mel og deig på bordet, forkle og små, søte Småfisker var det klart for bakedag.
Vi delte lussekattene med Storfiskan da de kom tilbake fra bytur, suksess :)
Sara og Randi
STORFISKAN
Torsdag 8. desember
LUSSI LANGNATT
Bakgrunn for forestillingen:
Den 13. desember er det Santa Lucia, Lussi Langnatt, natten som ble regnet for å være den aller lengste og farligste i hele året.
Da sier sagnet at Åsgårdsreien farer over nattehimmelen, og all slags trollpakk og styggedom reker gård-imellom.
Men mørkemaktene vil holde seg unna dersom en vakker ung jente i hvite klær og med lys i hendene går rundt huset og sier frem dette verset:
"Lussinott lange, intet være bange. Gud bevare gård og grunn, fisk i vann og fugl i lund. Intet være bange, Lussi notte lange"
Storfiskan hastet spente av sted til byen, nærmere bestemt Erkebispegården, denne kalde desemberdagen.
Vi passerte torget med det store, flotte juletreet, vi så duer, en statue som mange bestemt mente var en elg – og Nidarosdomen.
Kalde og sultne, vi var heldige og fikk trekke inn i en garderobe i en annen del av Erkebispegården. Der spiste vi matpakken vår.
Mens vi spiste, kom en hyggelig mann forbi. Han lurte på hvilken barnehage vi var fra, og hva vi skulle i Erkebispegården.
Han fortalte oss at han jobbet som biskop i Nidaros og het Tor Singsaas.
Lunsjen ble fortært, og klokka nærmet seg 1130. Vi gikk rolig over Borggården, og gjorde oss klare for forestilling. Barna satt trollbundne fra første lyd.
Lussi Langnatt var både litt fæl, litt skummel og artig. Det ble høylytt latter når hun klep fortelleren i nesen. Julian mente for øvrig at fortelleren lignet så mye på pappaen til Rine at det MÅTTE være han! :)
Lussi blåste ut lys og lagde lurveleven og rot for de to andre som deltok i stykket.
Heldigvis fikk vi henne bort ved å synge Luciasangen høyt og tydelig.
Etter endt forestilling var manges spontane reaksjon: ”æ syns de va kjæmpeartig!”
Vi rakk både bussen tilbake og deilig lussekatter som Småfiskan hadde bakt mens vi var på tur. Nam-nam!
Lars og Lena
STORFISKAN
Torsdag 8. desember
LUSSI LANGNATT
Bakgrunn for forestillingen:
Den 13. desember er det Santa Lucia, Lussi Langnatt, natten som ble regnet for å være den aller lengste og farligste i hele året.
Da sier sagnet at Åsgårdsreien farer over nattehimmelen, og all slags trollpakk og styggedom reker gård-imellom.
Men mørkemaktene vil holde seg unna dersom en vakker ung jente i hvite klær og med lys i hendene går rundt huset og sier frem dette verset:
"Lussinott lange, intet være bange. Gud bevare gård og grunn, fisk i vann og fugl i lund. Intet være bange, Lussi notte lange"
Storfiskan hastet spente av sted til byen, nærmere bestemt Erkebispegården, denne kalde desemberdagen.
Vi passerte torget med det store, flotte juletreet, vi så duer, en statue som mange bestemt mente var en elg – og Nidarosdomen.
Kalde og sultne, vi var heldige og fikk trekke inn i en garderobe i en annen del av Erkebispegården. Der spiste vi matpakken vår.
Mens vi spiste, kom en hyggelig mann forbi. Han lurte på hvilken barnehage vi var fra, og hva vi skulle i Erkebispegården.
Han fortalte oss at han jobbet som biskop i Nidaros og het Tor Singsaas.
Lunsjen ble fortært, og klokka nærmet seg 1130. Vi gikk rolig over Borggården, og gjorde oss klare for forestilling. Barna satt trollbundne fra første lyd.
Lussi Langnatt var både litt fæl, litt skummel og artig. Det ble høylytt latter når hun klep fortelleren i nesen. Julian mente for øvrig at fortelleren lignet så mye på pappaen til Rine at det MÅTTE være han! :)
Lussi blåste ut lys og lagde lurveleven og rot for de to andre som deltok i stykket.
Heldigvis fikk vi henne bort ved å synge Luciasangen høyt og tydelig.
Etter endt forestilling var manges spontane reaksjon: ”æ syns de va kjæmpeartig!”
Vi rakk både bussen tilbake og deilig lussekatter som Småfiskan hadde bakt mens vi var på tur. Nam-nam!
Lars og Lena
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar