Flaskepost uke 43

SMÅFISKAN:


Mandag 25.oktober

Mandag er jo som kjent turdag for oss Småfisker. Mammaen til Petter og Ida spurte om vi ville komme innom huset deres å tegne med kritt i oppkjørselen, og selvfølgelig ville vi det :)

Vi gikk en liten tur i nabolaget først. Olivia og Arianna var turkompis med Randi. Petter, Sondre, Marie og Emilie satt i vogna. Først gikk vi forbi huset til Sofie, deretter huset til Emilie og Julian. Olivia ville også vise frem huset sitt, men vi ble enige om at det var nok litt langt å gå dit, men at vi kanskje fikk se det siden. Olivia var ikke helt enig, og valgte seg ut et hvitt fint hus som hun pekte på, og fortalte at der bodde hun, mammaen hennes, pappaen hennes og hunden Rime. Og hun ble meget fornærmet da Randi og Arianna sa at nå tullet hun litt ja :)

Da vi kom frem til Petter sitt hus, var det en stolt gutt som viste frem krittene, og pekte på hva Ida hadd tegnet. Alle småfiskan var snare til å finne seg et kritt, og tegnet i vei på asfalten. Sondre og Petter tegnet måne og ball, mens Emilie og Marie tegnet streker i alle regnbuens farger. Arianna og Olivia hjalp Randi å skrive en hilsen til hele familien til Petter :)

Etter å ha dekorert med forskjellige farger og former, kjente vi at magene våre rumlet, og jammen meg hadde vi ikke blitt litt tørste også. Det var godt å komme inn i barnehagen, og varme oss før det ble tid for en liten hvil på alle Småfiskan.

Takk for en fin, fin tur alle sammen.

Heidi og Randi


STORFISKAN

Tirsdag 26. oktober



Utedag – og vi spiser ute i gapahuken.
Men noe er annerledes i dag.
”Hæ?” Utbryter noen av barna. ”Koffer sætt du matn på bænken??”
Videre kommer spontane gledesutbrudd – noen har oppdaget bringerbærsyltetøyet.
”Får vi bringebær te maten?”

Nei, nå står ikke verden til påske, barna ser opp på Lena, kanskje hun er syk?
”Korr ska vi sitt når matn står på bænken” lurer noen på.

Hemmelighetsfull og opprømt – slik føler undertegnede seg. Enn at småting skal være så morsomt.

I dag skal barna få forsyne seg selv med det de ønsker, dere må passe på og få med dere tallerken og fylle i glasset deres med vann eller melk, er beskjeden barna får.

Selvstendighet.

Det er det som er målet vårt med dette. ’
Og det blir godt mottatt.
Stolte barn går rolig frem etter tur, forsyner seg med det de ønsker – og fyller i melk eller vann. Helt selv. Og nesten uten søl.

Barna koser seg ved bordet, praten går stille mellom barna, noen ler litt av hverandres kombinasjoner. Det er ikke fritt for at salami og syltetøy må prøves ut, her får smaksløkene litt av hvert å bryne seg på.

Lars og Lena må stadig løpe inn for hente mer knekkebrød og nybakt brød, i dag smaker maten ekstra godt.

Og for de som måtte lure: Skålen med syltetøy var tom når måltidet var over…:)

Lars og Lena