Flaskepost uke 46

STORFISKAN

Onsdag 17. november


Varmmat – Chicken tandoori

Det er tid for varm, god mat
Den serveres på fine fat
Den er ei fra colombia –
Den kommer helt fra India

Et vanskelig, morsomt navn den har
Vi etter Lena det mange ganger gjentar
Det hører til i matens kategori
Og heter chicken tandoori

Ekte matglede vi her får se
Barna i Akvariet er ikke tunge å be
Spennende mat med mye smak i
Her finnes ikke disharmoni!

Snart er vi mette, maten var god
Av kylling og ris den bestod
Håper vi den smake igjen får
I våre barnehageår.

Takk for mat!


Torsdag 18. november

Det var en gang tolv barn, nei vent litt – fjorten barn (Rine og Sondre fikk også bli med mens de andre småfiskan sov) som skulle på tur. Ikke hvilken som helst tur.
En magisk tur med et magisk tog til et magisk land.

Det hele startet ved barnehagen, en etter en stilte barna nysgjerrige opp. Hva er det vi skal oppleve i dag tro?
Under føttene knirker kald snø, vi blåser frostrøyk og graderstokken viser nesten ti blå.
Barna jubler over kreativ tur, og deltar så engasjert som bare barn kan. HERLIG!

Vi tøffer av sted mot nye, spennende steder. Stille lusker vi oss forbi trollmannens tårn. Vi ser han står og speider etter nye fanger til fangekjelleren sin, og skynder oss derfor videre, fortsatt stille, stille.

Neste hindring, eller utfordring, er isbjørnene, som bor ved noe som ligner mistenkelig på dissestativet. De har skarpe tenner, skarpe klør – og skarpe blikk. Heldigvis sover de når toger vårt passerer, og vi kan puste lettet ut. Enn så lenge…

Vi sveiper innom tettsteder, over fjell og over broer. Vi merker at himmelen blir mørkere, været blir dårligere og vi, ja vi blir litt redde faktisk. Vi har kommet til heksas hus.

Den eneste måten man kan komme trygt forbi der, er ved å rope koselige ting til heksa mens toget passerer. Barna sender ut godord i en voldsom strøm: ”Du e snill”, ”du e fin”, du har fint hår”, er noe av det vi hører.
Det blir helt stille, barna blir utfordret til å gå av toget for å se om heksa er hjemme. Barna er slett ikke lettskremte, og går sammen mot heksas hus.

Borte?

Heksa har nok tryllet seg kjempeliten eller gjort seg usynlig blir vi enige om.
Vi tusler om bord i toget igjen, klare for siste bit av turen. Vi vinker til blekkspruten, over vannet og rundt det høye fjellet. Snart er vi tilbake dit vi startet.
De som tør kan nå utforske den magiske verdenen alene eller sammen med gode venner. Og det vil vi.

Den magiske stemninga som råder på uteområdet vårt, blir ikke mindre magisk når vi koker kakao i gapahuken til 2- måltidet. Vi har det ikke så verst!:)

God helg!:)
 
Lars og Lena



SMÅFISKAN
Mandag 15. november:

Turdag- og i dag tok vi turen ned til lekeplassen i Martin Barstads vei. I dag tok vi med akebrett, og det var stor stas :) Sondre og Maia delte akebrett, og storkoste seg der de satt. Olivia ville være turkompis med Randi og Heidi, og gikk fint ved veikanten, og stoppet opp da vi møtte biler. Petter og Arianna satt på rattkjelken til Petter. De hadde lyst til å ha superfart ned bakken til lekeplassen, men vi ble enige om å ta det litt rolig, i tilfelle det kom biler.
Vel fremme på lekeplassen ville jentene disse. Noen hadde superfart, mens andre ville disse sakte. Petter og Sondre ville leke på klatrestativet, og da måtte vi øve på å vente på tur, noe som ikke er noe problem når vi er ute på tur sammen med Småfiskan :) Petter klatret først, og deretter Sondre. De kjørte tog ned sklia, og lo godt da de fikk slik fart at de landet rett på rumpa i snøen. Jentene tok også turen innom sklia da de så hvor gøy guttene hadde det. «No kjæm a Arianna» sa Arianna før hun tok fart og kastet seg ut på sklia. Maia og Olivia kjørte også tog, og jammen meg kræsjet de med «guttetoget». Artig å se at Småfiskan begynner å leke mer sammen.
Tiden går fort når man har det gøy, og vips så måtte vi dra tilbake til barnehagen for å spise. Men i Akvariet er små turer også turer :)
Takk for en fin, fin tur alle sammen :)



Tirsdag 16. november:

Småfiskan startet dagen med frilek. I dag var Arianna, Olivia, Petter og Sondre til stede. Da vi fikk barnehagen for oss selv, lagde vi en julegave. Vi kan ikke si hva det er, men de ble ihvrtfall veldig, veldig fin, og vi gleder oss til å gi de bort.
I samlingen tok vi frem sangkort-terningen. Den er alltid like populær. I terningen lå kortene til sangene «Hjulene på bussen», «Bæ, bæ lille lam», «Nede på stasjonen», «Lille Petter edderkopp» og «Alle killebukkene». Barna sang av full hals, og storkoste seg med å kaste eller sparke terningen hver sin gang. Heidi hadde laget lunsj til oss. Vi spiste oss gode og mette før vi tilbrakte resten av dagen ute i det fine november- været .


Heidi og Randi